Oppgave – Uheldige sos. med. kampanjer

De fleste av oss husker vel sikkert Freia kampanjen ‘#detnære’, rett etter nyttår 2015, som ikke gikk helt etter planen for Freia. Greia var at de ville lage en koselig Facebook-kampanje hvor folk skulle dele bilder og anekdoter på gult Freia-sjokoladepapir som omhandlet deres ‘nære’ øyeblikk…

De ønsket seg hyggelige anekdoter av typen:

Det som istedenfor skjedde var at noen kritikere begynte å legge inn “forslag” i kampanjen som kritiserte Freia for å benytte palmeolje i produksjonen. Dette tok etter hvert helt av og kampanjen ble “kuppet” av palmeoljekritikere. 

 

Freia måtte legge inn filtre på som skulle hindre ord som nettopp “palmeolje” å inngå i anekdotene og ordfiltrene vokste deretter betraktelig etterhvert som folk kom med kreative innslag og oversvømte kampanjen med sitater som ovenstående.

Freia, i samarbeid med deres reklamebyrå SMFB, hadde startet kampanjen i januar 2015, dette var i en tid da mediene fokuserte på bruk av palmeolje i matvareproduksjon og sjokolade og Freia var blitt kritisert for å benytte palmeolje i påskeegg. I mars 2015 smalt det på Freias Facebook-side.

Freia kunne kanskje klart å redde seg inn om de hadde håndtert denne saken annerledes. Problemet var at de svarte med arroganse og undervurderte brukerne, ved bl.a. å prøve å hindre kritiske forslag. Istedenfor å la saken vokse ut av proporsjoner, burde de heller lagt seg flate og ført en åpen dialog med brukerne.

Denne saken må sies å være viktig lærdom for enhver bedrift som jobber aktivt med sosiale medier. Det er viktig å ha en kriseplan i bakhånd dersom ting skulle begynne å gå galt. Det var nettopp dette som kan synes mangle hos Freia og SMFB i denne saken.

Oppgave – Om måling av sosiale media for bedrifter

Viser også til mitt tidligere innlegg om Google Analytics  som beskriver litt om nødvendighet av trafikkmåling for bedrifter.

Når en bedrift aktivt benytter sosiale media i sin virksomhet vil en viktig faktor være hva man får igjen for ressursbruken (ROI). Man kan selvfølgelig se noe utifra salgstall satt opp i mot budsjetter for, og kampanjer utført, på sosiale medier. Dette vil imidlertid bare gi en viss pekepinn på hvor landet ligger. Det er viktig å tenke på at en satsing i sosiale kanaler må være langsiktig og at inntjening ikke kan skje fra første “tweet”. Kampanjer o.l. kan og  bør selvfølgelig ha en kortsiktig gevinst, men viktigere er aspekter som merkevarebygging, tillitsbygging osv. og verdien av en helhetlig markedsføringsstrategi hvor sosiale kanaler er en, større eller mindre, del.

Den tradisjonelle måten å måle ROI på er, som nevnt, å se på antall kroner brukt og trekke dette i fra antall kroner tjent. Når det gjelder sosiale kanaler er dette en utilstrekkelig metode å benytte. En satsing på sosiale medier vil kunne påvirke hele bedriften og måten den kommuniserer med kundene. Den virkelige verdien ligger i hvordan kundene responderer, hvordan de benytter dine tjenester i sosiale kanaler, hvordan de engasjerer seg og å kunne påvirke dette til din fordel. Bedriftens nettverk på sosiale kanaler kan også være verdifulle i andre formål, som meningsmålinger, produkttesting/idétesting og innhenting av annen relevant informasjon.

For å kunne få relevante målinger må man også se på hvilke ressurser og engasjement kundene legger ned i å benytte seg av dine tjenester. Hvor lang tid benytter brukerne på blogg-sider og andre nettsider? Hvor mange klikk genereres fra linker i en tweet eller en facebook-status? Hva slags kommentarer skrives i kommentartrådene? Hva skrives om ditt varemerke og dine produkter utenfor dine egne kanaler? Hvordan kan man måle om en kunde i fremtiden kjøper ditt produkt pga. dennes opplevelser av dine tjenester på sosial medier, eller en annen i kundens nettverk sin kommentar? osv.

Bedrifter har forskjellige strategier og mål ift. til sin bruk av sosiale kanaler. For mange bedrifter er markedsføring og økt salg det viktigste målet, for andre er det kanskje redusert ressurs- og kostnadsbruk ift. support og lignende som er viktig. F.eks. Telenor og Netcom benytter kanaler som Twitter aktivt i supportsammenheng. Da er man avhengig av å gi rask respons og god kundestøtte, ikke minst fordi “alle” kan lese hele, eller deler av, sakshistorikken. Disse bedriftene benytter verktøy for å måle første responstid, hvor lang tid saken er “åpen”, hvor fornøyd kundene ble med servicen osv.

Bedrifter som satser på sosiale media har som regel ansatte i egne stillinger for dette. Disse personene benytter opptil flere forskjellige verktøy for å følge med og analysere trafikken i bedriftens kanaler og nettsider. Har man ikke ressurser for egne stillinger vil man nødvendigvis være avhengig av gode verktøy og noe kunnskap til å bruke dem. Det som er sikkert er at om man ikke har en viss kontroll og målinger, vil man ikke kunne vite om jobben man gjør iht. sosiale medier er nyttig og inntektsgivende eller om det i verste fall er et tapsprosjekt og krever endring av strategi.

Ettersom sosiale medier blir en integrert del av bedriftens strategi vil tilstedeværelsen spille en rolle i flere aspekter av bedriftens resultater. Det er derfor viktig å være bevisst på dette og gjøre forskjellige målinger og rapporter for å få helhetsbildet. Det finnes mange verktøyer, både betalte og gratis, som kan utfylle hverandre og gi gode rapporter og tall på hvordan bedriftens strategi fungerer.

Oppgave – Webressurser om måling i sosiale medier

1. Om måling av blogg:

Mål hvor effektiv bloggen din er: http://t.co/yhYSEuV8za #sosmed

— Webgruppen (@webgruppen) 20. november 2013

 

2. Om måling av SoMe:

What is the key to effectively measure social media ROI http://t.co/YWqhWaiyPq #some

— Ancita Satija (@ancitasatija) 13. juli 2015

 

2. Om måling av Facebook Ad kampanjer:

@LisaLamagna @adstage Thanks! Here are two articles I’ve written on GA. Are these it? http://t.co/id9rVt72Ma http://t.co/QFHRIlBBVg

— Sam Mazaheri (@sammmer) 4. mars 2015

 

Oppgave – Google Analytics

Til å begynne med kan Google Analytics (GA) virke litt overveldende med mange grafer, tall og informasjon og man kan ta timeslange kurs for å lære verktøyet. Om man bruker litt tid og gjør seg kjent finner man raskt ut at dette er en verdifull kilde til informasjon om ditt nettsted. Har man litt analytiske evner og forståelse kan man enkelt hente ut masse nyttige data og lage gode rapporter om trafikken på nettstedet. Dette for å kunne forbedre tilgjengelighet og spisse innhold på nettsidene.

Om man driver et kommersielt nettsted/nettbutikk og/eller bruker nettstedet som en aktiv del av markedsføring for din bedrift er det viktig å kunne måle hvordan informasjonen på nettstedet “treffer” og hva brukerne av nettstedet foretar seg. Særlig er det viktig om man kjører kampanjer o.l., da kan slik måling være avgjørende for å vite om kampanjen fungerer iht. hensikt. “Før i tiden” var slik informasjon vanskelig å oppdrive og man måtte selv implementere funksjonalitet i form av kode på sine nettsider som kunne telle antall besøkende osv. Slik koding og scripting var avansert og krevde webutviklere og spesialkunnskap. Med Google Analytics får man alt dette i fanget og mer til.

Hva slags informasjon kan vi hente ut?
Man kan hente ut et utall forskjellige rapporter og lister med data. Det er derfor viktig å vite litt om hva man er ute etter og lage en plan for hva man vil måle. GA gir deg mulighet til å hente data om alt fra brukerens nettleserversjon og operativsystem, til demografiske data som alder, kjønn, sted osv. (Jada, storebror holder et våkent øye), samt informasjon om salg osv. om du har en nettbutikk. Det viktigste, som nevnt, er å ha en strategi for ditt nettsted og noen klare mål iht. hvem som er målgruppe og hva som skal oppnås. Man kan da sette opp kriterier i GA for å filtrere trafikk etter dine målgrupper, f.eks. kvinner mellom 25-34 bosatt i Oslo, og få ut rapporter iht. dette.

Tilgjengelighet på nettstedet
Er man opptatt av tilgjengelighet på nettstedet (som man jo bør være), kan man få greie på hva slags plattformer og nettlesere som benyttes. Ser man, f.eks. at det er en økning i brukere med mobile enheter som besøker  ditt nettsted, men forsvinner igjen etter kort tid, er dette kanskje en indisie på at nettstedet er dårlig tilrettelagt for mobile enheter og små skjermer og man kan bedre tilpasse nettstedet sitt etter dette. Finner man ut at det er mest trafikk til en viss tid på døgnet, eller spesifikke dager i uken, kan man tilrettelegge evt. kampanjer til disse tidspunktene og dermed får flere lesere. Hvilke sider på ditt nettsted er det personene først besøker (landingsside) og hvilke sider er de på når de forlater? Slike ting kan være viktige ting å finne ut av iht. å forbedre tilgjengeligheten, brukernes opplevelse og dermed din fortjeneste.

En nødvendighet
Er man seriøs i sin satsing på nettstedet, er det å kunne analysere trafikken en nødvendighet. GA, og lignende verktøy, er derfor  et selvklart verktøy man må benytte. Man kan leie inn konsulenter for å hente ut slike rapporter og disse benytter de samme verktøyene. Mange gode verktøy er gratis og man kan derfor spare penger på å gjøre mye selv. Er man litt kreativ kan man finne mange bruksområder for disse dataene og finne nye muligheter for å tilrettelegge og spisse nettstedet ditt mot din kundegruppe.

Det finnes gode alternativer til Google Analytics, som KISSMetrics og Piwik, for de (inkludert meg selv) som synes Google er litt vel opplysningskåte og ivrige i sin datainnhenting om privatpersoner og bedrifter.

 

Oppgave – Hold deg oppdatert med RSS

For de som ikke vet hva RSS er, eller rett og slett har glemt dette hendige lille verktøyet, bør vurdere å finne seg en RSS-leser og starte “bokmerkingen” der. I mine nettlesere vokser gjerne “favoritter”-listene til uoversiktlige trær, fulle av døde og for lengst uaktuelle grener som aldri blir ryddet opp i. Da jeg for endel år siden oppdaget RSS og begynte å bruke det var RSS enda ikke så mye benyttet og det var få sider som tilbød en RSS-feed. Man måtte også ha et eget program (husker ikke hvilket i farten, men Netscape Navigator hadde kanskje innebygget?) og det hele var litt mer komplisert enn nå, jeg gikk derfor etter hvert lei og sluttet. I dag benytter jeg “RSS Feed Reader” som en plug-in i Chrome og har faktisk begynt å rydde litt i mine favoritter. De nettstedene jeg oftest besøker har jeg nå lagt til i RFR og får diskret beskjed om når innholdet på disse sidene er endret. Det finnes mer avanserte RSS-lesere enn RFR, som f.eks. Digg Reader. Har ikke sjekket ut dette enda da jeg rett og slett ikke har følt behovet.

Uansett, RSS kan så absolutt spare mye tid og mange unødvendige klikk og bør sjekkes ut…

Oppgave – Om deling av linker til sine ressurser via Twitter

Det er vanlig å dele linker til ressurser på Twitter. En av grunnene til dette er at man ikke får sagt så mye ved å kun benytte 140 tegn, men dette er jo også et eksempel på at man benytter Twitter til markedsføring ved at man linker til sitt nettsted, blogg e.l.

Får man svar på Tweeten, vil linken spres i Twitter-nettverkene og dermed vil man kunne nå ut til et stort antall mennesker. Positive svar vil jo også være med på å bygge omdømme og selvtillit.

Eksempel, svar på en Tweet som linket til et blogg-innlegg:

@bjolan Hei, likte blogginnlegget ditt. Du skriver godt.

— Kjetil Sandnes (@rantehoggen) 1. november 2015

Er man blogg-forfatter er sosiale medier en veldig god måte å hanke inn lesere på, nettopp ved å spre linker på f.eks. Twitter.

Kommentar på Twitter vs kommentar i blogg-innlegg 

En kommentar på Twitter vil nødvendigvis være kort og konsis. Enten positiv, negativ, eller spørrende. I begge tilfeller vil det ikke være plass til å begrunne sin kommentar særlig godt og om mottageren gjerne vil ha en begrunnelse må han sette i gang en svar-tråd, enten offentlig eller via personlige direktemeldinger. Kvaliteten på slike meningsutvekslinger på Twitter, vil igjen være begrenset av innholdslengde på 140 tegn og det kan derfor fort bli vanskelig å utdype sine kommentarer skikkelig. Som nevnt ovenfor, vil jo uansett svar-tweeter spre budskapet og antakelig trekke lesere til blogg-innlegget.

En kommentar i et blogg-innlegg vil kunne være mye lengre og personen som svarer vil ha tid til å reflektere mens han skriver kommentaren. Blogg-forfatteren har også, stort sett, mulighet til å sette begrensninger på at kommentarer slik at disse må godkjennes før de publiseres i kommentartråden. Dette gir forfatteren sensur og kontroll over hva som legges ut på sin blogg-side. Kommentartråder i blogger er ofte verdifulle ved at de utdyper eller kommer med andre løsninger enn hva som beskrives i blogg-innlegget. Fra mine år som ivrig leser av blogger som omhandler programmering, finner jeg ofte løsninger og forbedringer nettopp i kommentartråden. Dette gjør kommentartrådene til verdifulle tillegg til en blogg og gode arenaer for fagdiskusjoner.

Hva man, som blogg-forfatter og twitrer, foretrekker er nok individuelt, positiv feedback er jo bra uansett hvor den kommer. Om man har godt belegg for det man skriver og selv er seriøs, vil kommentarer og tilbakemeldinger uansett være verdifullt om de er seriøse. I en blogg-tråd vil man ha muligheten til å stoppe useriøse meldinger før de når publikum, dette er en fordel. Samtidig er det bra å kunne svare useriøsitet med gode argumenter og seriøsitet, om dette gjøres på Twitter og i full offentlighet vil det kunne ha en enda større effekt.

//platform.twitter.com/widgets.js

Oppgave – Mekanismene i nettverksbygging med Twitter

Twitter er et godt verktøy for å skaffe seg relasjoner og for å bygge et nettverk av personer med lignende interesser som deg selv, eller din bedrift. Det å bygge nettverk er en viktig del av de fleste menneskers sosiale og profesjonelle liv; og ved å være litt aktiv på Twitter kan man raskt bygge opp et slikt nettverk. Twitter kan da fungere som en database av informasjon og ressurser, hvor man kan spørre om ting, eller søke i sitt og andres nettverk etter informasjon man er ute etter. Ved å studere profiler og klikke seg videre gjennom kontaktnettverkene har man tilgang til enormt mange mennesker og mengder av informasjon. Det å se andre personers nettverk, sier mye om disse personene og interessene deres. Dette kan hjelpe til med å finne og å opprette gode kontakter og knytte verdifulle relasjoner.

Er man aktiv i diskusjoner og kommentartråder og kommer med verdifulle eller interessante innspill, vil man antakelig raskt oppleve å selv få mange følgere. Det er da god skikk å følge disse tilbake, slik at man kan sende hverandre direktemeldinger (DM). DM kan benyttes for å opprette private samtaler enten person til person eller til en gruppe. Alle personer i en DM-gruppe kan se hva som publiseres i denne gruppen. DM-grupper kan være praktisk f.eks. internt i en organisasjon, som bedriftsupport mot kunder, eller som private vennegrupper.

Twitter lar deg opprette egendefinerte lister som man kan legge sine kontakter i for å sortere og raskt finne aktuelle ressurser. Disse listene kan være offentlige, slik at andre kan benytte de, eller private og kun tilgjengelig for en selv. Om man er aktiv på Twitter, vil mengden personer man følger fort bli stor og da er slike lister praktiske for å holde oversikt. Et annet godt verktøy for å holde oversikt er TweetDeck, som lar deg organisere Twitter-veggen i kolonner og hvor du kan legge til eller fjerne slike kolonner.

TweetDeck lar deg også raskt bytte mellom forskjellige Twitter-kontoer om man har f.eks. en privat og en for jobb.

Hootsuite er et annet verktøy som lar deg samle alle dine sosiale kanaler i et felles grensesnitt. Dette er praktisk for å holde oversikt og kunne følge med i alle kanaler på en gang. Hootsuite kan også publisere ting for deg og la deg sette opp tidsbestemt posting av et innspill du vil ha ut i alle dine kanaler, f.eks kampanjer osv. Hootsuite har også mange andre verktøy som kan lette hverdagen for en sosial media administrator.

Ved å abonnere på søkeord eller emner, får man beskjed om nye Tweets som blir skrevet om dette emnet. Dette lar deg enklere følge med på temaer du er interessert i, uten å måtte søke etter disse hver gang. Ved å installere Twitter på mobiltelefonen eller andre bærbare enheter, vil man, om ønskelig, “alltid” kunne være pålogget Twitter og motta varsler o.l.

Ved å “retweete” andres innlegg sørger man for at disse innleggene blir spredd videre i ditt eget nettverk. Dette er en kraftig funksjon og gjør at informasjon raskt kan blir spredt over store nettverk. For virksomheter kan dette være en måte å nå nye kundegrupper og å gi merverdi for sine kunder/følgere.

Twitter som profesjonelt verktøy

Bedrifter kan ha stor nytte av Twitter i mange sammenhenger. Det kan være for å følge med i og å samle informasjon om markedet og som en markedsføringskanal, men for mange bedrifter vil nettopp nettverksbyggingen være viktigst. Det å kunne bygge relasjoner mot sine kunder, partnere og konkurrenter kan skape nye forretningsmuligheter. Ved å dele informasjon og ressurser vil man skape merverdi for eksisterende kunder eller tiltrekke seg nye. Å skape positive relasjoner via sosiale medier er verdifullt for merkevarebygging og omdømme.

Ved å abonnere på søkeord og temaer som omhandler produkt eller bedriften generelt, vil man kunne fange opp og agere på situasjoner av enten positiv eller negativ art. Å kunne være proaktiv i forhold til en evt. negativ omtale i sosiale medier kan begrense skaden og eventuelt rette opp i misforståelser o.l. ved å kunne tale sin sak. Det er derfor viktig å ha en strategi i forhold til situasjoner/krisesituasjoner som kan oppstå (se også evt. mitt blogg-innlegg om dette).

Twitter kan også være et godt verktøy i business to business sammenheng for å holde kontakt og dele nettverk i sin bransje. Ved å ha en litt mer personlig tone med sine partnere og leverandører vil man knytte tettere relasjoner som igjen kan gange forretningene og bedriften. Man kan på denne måten få innblikk i hva som skjer internt i bedriftene, snappe opp leads, produktnyheter osv.

Oppgave – Virksomheters bruk av Twitter til relasjonsbygging

Twitter har vært online i snart 10 år, siden juli 2006, og har i dag over 300 millioner aktive brukere. Fra å være en ren “internet sms” tjeneste, har man nå fått flere og flere verktøy og tjenester knyttet til Twitter-plattformen. I hovedsak er Twitter et tjeneste for å bygge nettverk og knytte relasjoner og dette er noe de fleste bedrifter kan dra nytte av.

Mer enn en markedsføringskanal..

Folk flest er lei av å få direkte reklame i posten, e-postkassen eller via sosiale media. En stor andel av klagene som sendes til Forbrukerombudet gjelder nettopp uønsket reklame uten mottagers samtykke. Bedrifter som benytter sosiale medier som en kanal for aggressiv markedsføring vil antakelig oppdage at deres strategi feiler. Relasjonsbygging tar tid, det handler om å bygge og vedlikeholde et nettverk ved å gi, vise interesse, respondere og være aktiv. Når man først har etablert et slikt nettverk og en viss grad av tillit i det vil man enklere kunne skape interesse for sin virksomhet f.eks. ved å henvise til  produkter, kampanjer, virksomhetens nettsider, blogg osv. I tillegg har man et kraftig verktøy og en informasjonskilde for å kunne undersøke og analysere markedet, trender etc. direkte i sin målgruppe.

Å påvirke og tiltrekke seg oppmerksomhet

I motsetning til Facebook, som har en mer personlig profil, er innholdet på Twitter mer nyhetspreget og samfunnsengasjert. På grunn av dette er en stor del av de aktive brukere i Norge politikere, journalister og andre samfunnsengasjerte mennesker. Dette gjør at Twitter er en god arena for å kunne påvirke og å tiltrekke seg oppmerksomhet fra presse og andre viktige aktører i PR-sammenheng. I Twitter kan man henvise til en annen tweet eller en annen bruker, ved å benytte brukerens brukernavn (#brukernavn”) i Tweeten, dette kalles “mentions”. Starter man sin tweet med en annen brukers brukernavn, blir dette en “reply”, altså man svarer på en annen brukers innlegg. Mentions kan benyttes for å tiltrekke seg andre (viktige) personers oppmerksomhet og dra de med inn i diskusjonen, for igjen å skape større oppmerksomhet rundt sin sak. Retweets er også en kraftig funksjon for å videreformidle en annen brukers tweet til ditt eget nettverk. En tweet som har blitt re-tweetet flere ganger, vil derfor antakelig ha et innhold som interesserer mange. Ved å re-tweete vil du derfor tilføre dine egne følgere verdi ved å videreformidle.

På siden http://hashtags.no/ finner man hvilke hashtagger som er mest brukt akurat nå. Det kan derfor være lurt å daglig sjekke denne siden e.l. for å se om det er aktuelle temaer som berører din virksomhet og som kan benyttes strategisk.

Bygge opp følgere

Har du en nystartet virksomhet eller er virksomheten ny på Twitter, må man jobbe litt for å bygge opp følgere. Her er noen tips for å komme i gang:

• Sørg for å ha en god Twitter-profil med aktuell informasjon
• Start med venner, familie og kollegaer
• Vær aktiv, send mange tweets, men ikke tull og fjas.
• Finn interessante temaer, evt. re-tweet
• Bruk “mentions” strategisk, til saker, personer osv.
• Følg andre, så vil de også følge deg tilbake

Være tilgjengelig, tilby tjenester

Har man etablert sin virksomhet på Twitter er det viktig at man følger opp og responderer. Mange bedrifter benytter Twitter som en kundeservicekanal for kunde. Dette kan være en meget effektiv løsning, både for bedrift og kunde. Det gjelder da at bedriften legger nok ressurser i å respondere raskt og effektivt. Med Twitter på mobiltelefonen kan man tilby kundeservice om man sitter på bussen eller hjemme i sofaen.

Samtidig bør man, i Twitter, abonnere på søkeord slik at man raskt kan fange opp ting som kan berøre virksomheten. I dag er det kort vei for en tvilende eller misfornøyd kunde å tweete sin mening om virksomheten eller produktet; dette kan skje mens personen enda står i butikken. Da er det viktig å kunne respondere raskt og forsøke å snu en evt. negativ omtale.

Verktøy

Det finnes flere verktøy for å følge opp og organisere Twitter og andre SoMe kanaler. SocialBro, Hootsuite og TweetDeck er noen gode verktøy for å holde orden på et voksende nettverk og organisere kampanjer osv. Jeg vil også henvise til Hanspetter.info for mye bra info og tips ang. bruk av Twitter og andre sosiale medier.

Oppgave – Slideshare, strategi for Sosiale medier

Her vil jeg gjerne dele en kjapp presentasjon som inneholder punkter en virksomhet bør tenke over før de vurderer å benytte sosiale media.

Oppgave – Hvorfor trenger virksomheter en strategi for å lykkes sosiale medier?

Sosiale medier er blitt en viktig markedsføringskanal og et virkemiddel for virksomheter til å nå sine kundegrupper og samle inn informasjon om markedet. Potensialet er stort om virksomheten benytter mediet riktig, men fallhøyden kan også være stor om man tråkker feil.
Å være der kundene er..

Et (altfor?) vanlig syn på bussen, eller andre steder rundt i bybildet, er personer med blikket og konsentrasjonen dypt ned i en liten skjerm og tomler som kjæler en fettete skjerm på  mobiltelefonen sin. Poster en halvgod tweet, laster opp en selfie eller fordyper seg i hva de “digitale” vennene sine spiste til lunsj. Man kan like det eller ikke, men det ser ut til at sosiale medier har kommet for å bli enda en god stund fremover, til glede for mobiloperatørene og andre, både ærlige og mer tvilsomme, aktører. Statistikk for 2014 viser at f.eks. Facebook har over 1,32 milliarder aktive brukere månedlig og at det tvittres 500 millioner ganger hver dag. (kilde: https://metronet.no/statistikk-sosiale-medier-2014/)

Det er ikke rart at markedsførere o.l. får tårevåte blikk og hivende pust ved utsikten til slike bugnende jaktmarker hvor stort sett alle kundegrupper og markedssegmenter er representert i en eller annen form. Også så enkelt det er, ved hjelp av få tasteklikk kan enhver opprette sin egen verdensomspennende markedsføringskanal og spy ut målrettet reklame rett i jakkeforet på forbrukerene..

Eller, tenke seg om litt først…?

Også den vanlige forbruker fått stor makt i kraft av sine meninger og ytringer når de publiseres i disse kanalene. En uskyldig “tweet” eller facebook-status, kan på kort tid bli et dominerende tema som feier over de forskjellige kanalene og leses av tusenvis. Denne “ild i tørt gress”-spredningen av et tema eller en kommentar, er et enormt kraftig fenomen som enten kan bli veldig positiv eller ødeleggende for en virksomhet. En uttalelse postet ved en feiltagelse, i fylla, eller i uvitenhet kan på samme måte skape store problemer.

Å lykkes i sin satsing på sosiale medier krever derfor en strategi for hvordan virksomheten skal fremstå og også respondere på den tilbakemeldingen de får fra de ulike kanalene. Denne strategien må utformes i henhold til virksomhetens øvrige mål. En tradisjonell salgsbedrift sko vil nødvendigvis ha en annen strategi og målsetting enn en menneskerettsorganisasjon eller en offentlig tjenesteetat. Strategien må også følges opp av et sett retningslinjer for de personene som publisere og svare på eventuell respons i virksomhetens navn.  For enkelte bedrifter kan sosiale medier benyttes som en ren informasjonskanal, f.eks. Statens veivesen eller politiet kan raskt spre informasjon om trafikkforhold, ulykker etc. og nå et stort antall personer på kort tid.

Som nedenstående tweet henviser til i Apeland sin artikkel, er sosiale medier mer en oppgulp og fjasete meldinger, men en bred markeds- og kommunikasjonskanal som fortjener å bli tatt på alvor.

Artikkelen til Apeland beskriver også viktigheten av at ledere i bedrifter tilegner seg kompetanse om sosiale medier.

Ledere bør være et forbilde for sine ansatte i bruken av sosiale medier:

Bygge en strategi

Bedrifter som møter uforberedt og mangler en strategi for sin satsing i sosiale medier vil antakelig raskt bli overveldet og oppleve problemer iht. forventningen leserne/kundene har til bedriftens kanaler, hvordan informasjonen de får inn skal og kan benyttes, samt oppfølging og kontroll av hva som blir publisert. Det er viktig å ikke bare hoppe på fordi “alle andre er det”, men gjøre litt forarbeid for å avdekke om bedriften er klar for satsingen.

Uten retningslinjer for bruk kan det også være en fare for at bedriftens satsing blir et tidssluk:

En strategi for sosiale medier vil antakelig involvere flere aspekter ved en bedrifts kommunikasjon utad. Bedriftens nettsted bør optimaliseres og vedlikeholdes og det bør utvikles gode landingssider hvor brukerne enkelt kan legge inn sin kontaktinformasjon osv. Nettstedet er også et godt verktøy for å måle resultat av kampanjer osv. ved hjelp av statistikkfunksjoner.

Se hva konkurrentene gjør og prøv å finne hva disse gjør bra og hva du eventuelt kan gjøre bedre.

Inbound Marketing

Bedriftsledere, som enda ikke har tatt steget for sin bedrift, bør bruke tid på å lese seg opp og gjøre seg kjent med de ulike kanalene og deres muligheter. Inbound marketing handler om å knytte til seg de “riktige” personene igjennom målrettede markedsaktiviteter og en helhetlig strategi for, forhåpentlig, å gjøre disse til kunder og representanter for din bedrift. For å få til dette må bedriften tilby en god brukeropplevelse i alle ledd. Bedriftens nettsider, nettbutikk, kampanjer osv. må optimaliseres for å samle informasjon om og gi kunden enklest mulig vei til kjøp. Les mer om Inbound Marketing her: http://www.hubspot.com/inbound-marketing

Det er skrevet en mengde informasjon til hjelp for de som vil lære mer om disse temaene. Et enkelt google-søk på f.eks. “strategi sosiale medier” vil gi lesestoff for mange kvelder. Dette kan være vel anvendt tid og en god investering.